Wingdings er virkelig sounden av ❒❀☯☠✰☞☺ Hva det betyr er du nesten nødt til å høre selv. Det man kan si er at den eksperimentelle powertrioen oser av musikalsk overskudd. Vi tok en prat med trioen i anledning deres første EP og ba dem brekke den ned låt-for-låt. 

Hvordan har dere arbeidet med EP’en?
– I fjor høst gikk vi i studio med et ønske om å bare lage den musikken vi selv ville, egentlig mest for oss selv, for å se hva vi kunne få til som en trio og for å dykke inn i låtene med et åpent sinn og nye, friske ører. Selve innspillingen hadde en tidsbegrensning på tre uker, så vi spilte inn alle låtene instrumentalt sammen, live, før vi gjorde overdubs, pålegg, perkusjon, soloer og vokaltakes. Innspillingen, produksjonen og miksingen er gjort av vår gode venn, trollmann og coach Erik Samkopf i Luft Recordings. Vi fikk virkelig oppleve Eriks utrolige evne til å klemme ut folks særeste idéer og mest egenartede lyder, og med hans hjelp føler vi at vi traff på et uttrykk som føltes veldig som vårt eget. Det er skikkelig moro. EP’en er mastret hos Strype Audio, som også er vilt dyktige folk.
Hvor ligger inspirasjonen for fonter som bandnavn, og har dere en favorittfont?
– Jennys artistprofil begynte egentlig som duoen Verdana Letters. Duoen ble til en trio, en ting førte til en annen og Eirik og Teodor, som først var vikarer, endte opp som fullverdige medlemmer. Da røyken hadde lagt seg, ønsket vi å endre uttrykket, og det føltes naturlig å bytte navn. At vi endte opp med en annen font (wingdings) er egentlig litt tilfeldig, men føles veldig riktig. Hvis vi skal se bort fra wingdingsfonten, er Carouselambra favorittfonten vår. Den er hvertfall Eirik sin.
Beskriv EP’en med tegn fra wingdings-fonten.
❀☞☠ 
Hva kan dere fortelle om låtene?
– Kort fortalt er låtene på EP’en en samling av mislykka forhold og det å alltid trekke det korteste strået, en evig indre strid, men også det å gi slipp på ting. Låtene går litt i strid med seg selv og spiller ofte på kontraster. Vi var på leting etter noe som både kunne være pent og litt stygt.
Kort fortalt er låtene på EP’en en samling av mislykka forhold og det å alltid trekke det korteste strået, en evig indre strid, men også det å gi slipp på ting.

– Best of us er en rakker av en låt som både vrikker og vrir seg samtidig som den slår hardt og presist.

– Two sided ways er, som navnet tilsier, en låt med mye kontraster. Den har et mykt og varmt uttrykk samtidig som teksten formidler følelser av håpløshet og likegyldighet. Låta er som å være oppe seint om natten og prate med noen om nære ting, samtidig som man er skikkelig trøtt og hodet og kroppen inngår i en slags hemmelig kamp. Det er litt vanskelig å sette ord på.

– Sleep er EP’ens cutie. Lengsel, ensomhet og andre sårbare følelser er innpakket i et varmt ullpledd. Som med de fleste andre wingdings-låter, tar denne også en ganske brå vending, litt for å kontrastere melankolien som utgjør første del av låta. Vi skrev låta til et maleri som vi er veldig glade i, laget av en venn ved navn Em Niwa. Hun maler utrolig fritt og trolsk, og vi har prøvd å fange noe av den samme stemninga i musikken.

– Holding on hadde i utgangspunktet et helt annet utrykk før vi i studio innså at vi var på vei til å gjøre den til noe den ikke var. Vi hørte på Jennys første demo, gjorde en full retrett og jobbet heller videre på den første versjonen. Den skiller seg ganske tydelig ut fra de andre, da den er den eneste låta som kun blir framført av Jenny. Det er muligens EP-ens ærligste låt — den eneste som kan kategoriseres som soveromsmusikk. Høyaltuelt!

– Lonely war er en berg-og-dalbane av temaer og følelser, og det var uten tvil den vanskeligste låta å ro i land under innspilling. Den er fandenivoldsk, eksplosiv og uforutsigbar. Den er både stemmen i hodet ditt som ber deg ta deg sammen og den som tviler på alt. Likevel ligger det et slags håp der et sted. Vi tror på en lykkelig slutt, selv om det kanskje ikke virker sånn. Moro er det, i alle fall.
Den er både stemmen i hodet ditt som ber deg ta deg sammen og den som tviler på alt.

– Boulder
Velkommen til EP’ens dessert! Hvis du hører på denne sangen, har du forhåpentligvis hørt på alle de andre sangene også. Boulder, som egentlig skulle hete slug pug, fikk navnet sitt fra et tenkt scenario der en enorm, fiktiv pug kommer rasende mot oss, litt som kampesteinen som ruller etter Indiana Jones i Raiders Of The Lost Ark. Denne sangen er vissvass og pølsevev, et mylder av støy og presisjon, og den formidler både alt og ingenting. Et resultat av mye moro både i- og utenfor studio.
Hvem inspirerer dere?
– Vi har alle våre forskjellige inspirasjonskilder, men vi kan trygt si at band som Unknown Mortal Orchestra, Deerhoof og Khruangbin har en viktig plass i hjertene våre.
Hva kan publikum forvente seg på releasekonserten deres på Parkteateret 29 september og på kommende gigs?
– Publikum kan forvente en haug av EP-materiale i et spennende liveformat, men også en liten smakebit av ny musikk. Vi brygger på en del nye ting som vi gleder oss til å vise frem! Det er ikke helt ferdigstilt, og vi er fortsatt veldig spente på hva nye-wingdings kommer til å bli. Det blir spennende å teste litt nytt materiale.