Den 4. november slipper Whales & This Lake EP’en “Late Night Swimmers” og 16.12 skal de ha hva de selv har kalt en forbrukslånfest/ slippfest på Parkteateret. Den første låten deres “Sahara Blind” ble ukas Urørt og bandet har blant annet spilt på Slottsfjell, By:larm, Pstereo og Oslo Pride. De har også gitt ut tre musikkvideoer og startet en ny musikksjanger; nemlig hvalpop. På nyåret slipper bandet, som består av Hans Olav Settem, Max Peder Brekke og Anders Søvik Hjelden, sitt debuttalbum. Jeg var så heldig og tok en prat med gutta en kald mandagskveld om zombieapokalypse, Hans Olav sitt kommende ekteskap med Erna Solberg og selvsagt om musikk.
De ankommer Waldemars Cafe på slaget 19.00, hilser høflig på meg og avviser tilbudet mitt om kaffe. Det eneste bordet som er ledig til fire er på et opphøyd og trangt platå innerst i lokalet. Jeg ender derfor opp med å sparke til Max, som spiller synth og gitar, i beina gjennom intervjuet.- Det er viktig å skape et bra førsteinntrykk…
Tekst: Hege Stene
Jeg begynner med de “kleine” standard- spørsmålene for å få de unnagjort! – Sååå, hvordan møttes dere?
– Hans Olav: Haha! Vi snakket som vanlig om dette på veien bort og tuller med at vi skal finne på en ny versjon hver gang fordi den reelle årsaken er så kjedelig. Vi studerte musikk sammen. Slik møtte vi vår lydmann og lysmann også. Vi er bare laget i et laboratorium på Westerdals.
– Max: Vi begynte i samme klasse, alle kom fra små steder rundt omkring i landet hvor det ikke var samme kreative miljø.
– Hans Olav: Så vi trøstet oss med å lage litt musikk sammen når vi kom til travle Oslo!
Kom samarbeidet deres naturlig i form av at dere hadde et ønske om å skape samme type musikk, eller ble det slik langs veien?
– Hans Olav: Jeg tror ikke vi hadde noe utgangspunkt i det hele tatt, så det har vært en rotete vei helt fra starten og er vel litt det fortsatt. Men vi har forsøkt å utnytte det at vi har litt ulik stil. Vi har ganske lik smak, men vi hører på mye forskjellige ting. Alle er enige om en følelse som vi vil formidle med musikken, men våre virkemidler for å komme dit kan variere veldig.
Hvordan kom lyd og lysmann med i bildet her?
– Anders: Lysmann var helt tilfeldig. På første konserten vår hadde vi ikke lys og han satt i kantina og i dag er han en av våre beste kompiser. Vi har møtt andre på fest og prosessen har skjedd veldig tilfeldig!
Hvordan har deres oppvekst på små steder omkring i landet preget dere som musikere?
– Hans Olav: Meg og Anders er jo fra veldig små steder og Max er jo også fra langt borti gokk, men likevel nær Oslo, så Max er jo litt mer urban av natur. Haha.
– Anders: Vi er nok kanskje vant til å tilhøre et fåtall som liker å spille.
– Hans Olav: Ja, jeg ser på det som en styrke og en fordel, fordi vi har ikke hatt det samme kreative miljøet rundt oss i oppveksten som vi hadde fått i Oslo f.eks.
Guttene snakker om å trekke seg tilbake fra hovedstaden og tilbringe tid sammen på hjemstedene sine. Å være i naturen og få ro ifra byen har gitt nødvendige avbrekk og har åpnet for nye kreative innslag til det kommende albumet. Særlig hjemme hos foreldrene til Max har guttene brukt mye tid på musikk. Enten sammen alle tre, men også separat.
Hvordan foregår skriveprosessen deres?
– Hans Olav: Det er jeg som skriver tekstene våre og det er ikke et resultat av en veldig gjennomtenkt prosess. Det kommer stykkevis og sporadisk og så setter vi oss sammen og lager det til noe helhetlig. Grunnfundamentet vårt er der og så spiller vi videre på det. Albumet vårt har vi holdt på med siden vi kom sammen som et band og det er en del av en lang og kreativ prosess for oss.
Jeg har sett musikkvideoene deres og ble særlig imponert av måten dere bruker lys, bilde og farger på. Er dette noe dere tenker særskilt over i forbindelse med musikken deres, nemlig at dere får enda en kreativ kanal å utfolde dere ved?
– Alle tre: Ja!
– Hans Olav: I musikkvideoer får vi kombinere film og bilder, sjansen til å improvisere en del og gi videre de kreative tankene vi har til en regissør som kan hjelpe oss å sortere det. Vi synes jo også det er gøy å kunne ha med oss folk på scenen når vi har konserter og gjør noe ut av opplevelsen forutenom lyden vi formidler.
– Meg: Hvordan begynte egentlig det med maskerte folk på scenen?
– Hans Olav: Vi skulle ha med Othalie Husøy på en sang og så ble det bare slikt. Det er mye gøyere for meg enn å danse rundt alene! Blir liksom litt sceneshow.
– Anders: Mye av det vi har spilt inn i musikkvideoene har vært improvisert, som “Right Hand Finger” ved Hausmannskvartalet, da kom det grafittikunstnere og designet mens vi drev på.
– Hans Olav: Under innspillingen så kom også en bartender fra baren over gata og ble tilfeldig med i musikkvideoen. Jeg var redd at hun skulle angre neste dag.
Jeg må jo selvsagt spør angående bandnavnet deres også, hvordan kom dere på det?
Hans Olav: Det var den andre tingen vi diskuterte på veien!
Meg: Men det er originalt! Jeg liker det!
Hans Olav: Vi fikk terningkast 2 av P3 for navnet vårt. Det var i ei bisetning hvor de sa at de likte den første låta vår veldig godt, men at de ville hatt en finger med i spillet på det bandmøtet hvor vi bestemte oss for navnet. Jeg føler alltid at når man kommer på et bandnavn så er det uansett kleint, iallefall hvis det er litt rart og litt “out there”, før man har fått en pakke til musikken.
Max: Ja, bare man sier det nok ganger på en måte. Så blir det vanlig.
Hans Olav: Bandnavnet er fra en låt, hvor vi plukket ut en bit av en der vi likte teksten veldig godt. Vi tenkte ikke på at vi plukket ut fra en setning, så høres det jo helt ulogisk ut. Setningen var vel ganske ulogisk i utgangspunktet. Men det er først og fremst tvisten med “this lake” som folk misforstår. Skal vi finne oss selv etter for eksempel et arrangement så må vi søke på “and the lake, lakes og whale ” for å finne oss i feilstavelsene.
Anders: Det er liksom en to- sidig sak det med at navnet er såpass originalt og de gramatiske ulikhetene. For søker du rett så er det utelukkende det som dukker opp.
Hans Olav: Jeg liker at navnet er såpass originalt fordi det beskriver på en måte den rare stemningen i musikken og tekstene våre ellers.
Hvilken gig har vært den mest minneverdige til nå?
– Hans Olav: Helgens gig i Sogndal på Meieriet er vi alle enige om at skilte seg ut. Vi ble positivt overrasket av publikum sin deltakelse og det var så bra stemning.- Og når vi ble spurt om å signere en kaffekopp! Du visste liksom at han hadde dukka opp der litt tilfeldig når han hadde en skvett med kaffe med seg på konserten.
Alle tre nikker anerkjennende. Guttene er tydelige gode venner som er sveiset sammen til det bandet og personene de er i dag. Ved spørsmålet om hvilket band de helst kunne tenke seg å samarbeide med svarte Anders Trondheim Jazzorkester, Hans Olav ønsker bandet Skrap og Max vil samarbeide med det islandske bandet Sigur Rôs.- Sistnevnte er et samarbeid jeg forøvrig synes de skal igangsette umiddelbart.
Hva driver dere med ellers da, bortsett fra musikk?
Guttene blir enige om at det er veldig mye musikk om dagene og at de kanskje burde få seg en hobby hver. Jeg foreslår frimerkesamling.
– Hans Olav: Jeg har glemt å si dette til dere; men jeg fikk meg jobb i dag! Max studerer jo også ved siden av bandet og Anders jobber litt. Men vi er nok litt oppi musikken for tiden for vi vil jo gjerne få dette til og vi vil kunne drive med det på heltid.
Samtalen utarter seg så på artig vis til en digresjon om internatskole og det å bo i ei hytte, til rappellering fra helikopter og reklame på tekst- TV som resulterer i 60 åringer som fans. Jeg begynner å få forståelse for at et tidligere intervju med guttene ble forkastet da ingen hadde tid til å klippe videoen.
Zombieapokalypsen bryter ut. Hvem av dere dør først?
Anders og Max peker umiddelbart på Hans Olav som trekker på skuldrene og sier:
– Men kanskje vår tid har kommet. Kanskje menneskers tid er over og jeg er okei med det.
– Max: Du hadde dødd mens du satt og stirret i en vegg.
– Hans Olav: Hei! Når jeg var liten så laget jeg faktisk en katapult som jeg skjøt småstein fra.
Hvem av dere to hadde overlevd lengst da, spør jeg og peker på Anders og Max.
– Anders: Meg! Jeg er er flink med verktøy og redskaper.
– Max: Og hvordan skal det redde deg? Jeg har sett mange zombiefilmer og forberedt!
– Anders: Egentlig er dette veldig gøy å snakke om.
Hva hadde vært deres “choice of weapon” da?
– Max: Samuraisverd.
Han demonstrerer så hvordan han kunne drept fiender foran og bak seg ved sverdet. Et mindre vellykket forsøk ved Oslos trangeste bordplass.
– Anders: Jeg hadde brukt skytevåpen.
Nevn noe som gjør dere særskilt forbanna om dagen?
– Max: Amerikansk politikk for øyeblikket.
– Hans Olav: Ja, og at folk enda liker USA så godt.
Dilemmaet er som følgende, marry, kill or sleep with. Dere får tre navn og må bli enige om hvem dere skal gjøre hva med. Dere skal nå bestemme hvem av Erna Solberg, Siv Jensen og Sylvi Listhaug dere skal “marry, kill or sleep with”. Go!
– Nei! Utbrytes i kor.
– Hans Olav: Må alle av oss gjøre det liksom, eller bare en av oss?
– Meg: Alle. Dere må bare bli enige. Tick tock, tick tock.
Stillheten hersker mens guttene tenker.
– Anders: Jeg har tenkt. Ingen av dem går.
– Hans Olav: Jeg hadde giftet meg med Erna, hatt Sylvi som elskerinne og da gjenstår det kun en ting å gjøre med Siv.
– Anders: Ja, det var akkurat det jeg også tenkte! Sylvi kan kanskje være litt crazy! Haha.
Samtalen går deretter over til ideer om en TV- serie, burgere og Hans Olav sitt ekteskap til Erna. Hvorav marginale mengder egnet seg til trykk. Jeg takker for praten med Norges koseligste band.
Vi ses på Parkteateret 16.12!