Mats Wawa er et ungt og lovende band, som har hengt seg på den norske indierock-bølgen. I løpet av to år har gruppen levert en rekke gode feel-good-låter, og de har fått et godt rykte for sine energiske live-opptredener. Undertegnede hadde derfor store forventninger til deres etterlengtede debutalbum. De tre singlene «Days Like this», «Psychedelic Overlord» og «Smoke On the water» som ble sluppet i forkant av debutalbumet har gjort rubatoredaksjonen svært nyskjerrig på hvordan de resterende sangene ville låte. Disse sangene er nemlig veldig ulike, og det var ikke lett å forutse hvilken retning Mats Wawas musikk ville ta med albumet «Mild Nights».

Tekst: Eskil Aga walnum

«Mild Nights» er en samling av ti låter på drøye 40 minutter. Det starter ganske brutalt med første sang. «Good Time» åpner med tunge riff som mer eller mindre høres ut som starten på en metall-låt. En skrikende elgitar gir assosiasjoner til glamrock. Heldigvis skifter tempoet. Bassgitaren og sangen glir sakte men sikkert over i en deilig indielåt, som er gjenkjennelig for Mats Wawas tidligere utgivelser. «You wanna have a good time, I am gonna show it to you» synger 24år-gamle Mats Wang og plutselig er den ikoniske feelgood-viben Mats Wawa har blitt kjent for tilbake. Good Time er en god start på debutplata, men låta i seg selv kan neppe sies å være veldig revolusjonerende.

Spor nummer to; «Psychedelic Overlord» er betraktelig mer psykedelisk og eksprimenterende enn «Good TIme». Her får undertegnede assosaisjoner til Tame Impalas tidligere arbeid, og sangen kunne fint vært en del av deres førstealbum «Innerspeaker». Uten å trekke for mange paralleller mellom de to bandene, må det sies at de to vokalistene; Mats Wang og Kevin Parker likner urovekkende mye, rent utseendemessing. I et tidligere intervju Rubato gjorde, sa bandet at de henter inspirasjon fra mange ulike steder. <https://rubato.no/mats-wawa-slipper-debut-ep/> Det er imidlertid lett å tenke at Kevin Parker er en av de viktigste inspirasjonskildene.

Et av høydepunktene på skiva får vi med sangen «I Can Hear You Smile». Dette er en melankolsk godbit, med hyppige temposkifter, deilige gitarer og svevende synther. Attpåtil får vi også servert en noe uventet gitarsolo. Mats Wawa har neppe vært så underholdende før, og det er nettopp det som er så bra med bandets debutplate. Man kjeder seg nesten ikke et sekund.

Dessverre kommer unntaket i låta «Smoke on the water». Misforstå meg rett. femtelåta er brukbar indie-pop, som trolig vil få en god del spilletid på P3. Dessverre forsvinner uforutsigbarheten, temposkiftet, og de psykedeleske elementene vi digger med Mats Wawa. Resultatet er en litt for pusete låt.

Etter en liten skuffelse kommer godbitene «Dead» og «Blondie Baby». Plutselig er Mats Wawa igjen i sitt rette element. Dette er særegne låter, med innslag av progrock og psykedelia. Særlig «Blondie Baby» er et mesterverk, og også dette kunne vært et spor på Tame Impalas «Innerspeaker». Temposkiftene er tilbake. Sjangren er mer eller mindre udefinerbar, og Mats Wawa er gøy igjen!

I «Håkon Håkonsen» får vi en to-minutters pustepause. Her blir vi servert en fantastisk folk-ballade som igjen minner oss på at vokalist Wang virkelig kan synge. Deretter følger hiten «Days Like this», før det hele avsluttes på verdig vis med «All Along The Seaside», som egentlig er to låter i en. Først er det klare referanser til Band Of Horses, men plutselig endres alt og musikklandskapet er et helt annet. I del to synger Mats Wawa på et uforståelig språk og sjangeren beveger seg fra progrock til noe som minner om reggae (!)

Etter drøyt førti minutter med svært underholdene og variert musikk er punktum satt. «Mild Nights» er et strålende debutalbum. forventningene Rubato hadde på forhånd er innfridd. Uten tvil!

5/6