Etter 2 år med nedstengninger er Bergen klar for bergenfest igjen. Det merkes! Stemningen i sentrum har noe uforløst over seg. Når vi kommer inn på koengen føles det som om sommeren har startet. Lukten av mat, øl i luften og latter runger over plassen. Værmeldingen som sa at det skulle regne har gjort helomvending. Noe som uten tvil hjelper veldig på.
Første konserten ut for rubato er Bernhoft som spiller på en smekkfull bastionen. Han har publikum i sin hule hånd fra starten og man merker at dette er en entertainer som kan alle triksene i boken. Undertegnede må flere ganger ta seg selv i og ha gåsehud over hvordan stemmen til Bernhoft treffer. De 45 minuttene han er på scenen går alt for fort for publikum vil veldig gjerne ha mer.
«Artisten er ingen ringere enn Ziggy Marley som gjør en kjærlighetserklæring til sin far, legenden Bob Marley.»
Andre konserten vi ser er også bastionen. Artisten er ingen ringere enn Ziggy Marley som gjør en kjærlighetserklæring til sin far, legenden Bob Marley. Utgangspunktet for konserten at han skal covre Bob Marley sin katalog. Men i løpet av den time lange konserten går det rundt en halv time før publikum får servert Marley senior låten de kjenner igjen. Ziggy Marley har så mange år som artist bak seg at det ikke merkes på stemningen at dette er en fest som sakte bygger seg opp. Når settet avsluttes med one love er allsangen obligatorisk.
Grace Jones er 74 år gammel! Hvis meg en 74åring som er sprekere enn dette. For når Grace Jones kommer på 25 minutter senere er raskt tilgitt. Tilstedeværelse og kulhetsfaktor scorer så høyt er at man legge til godviljen for at bandet er ute av takt og at hun glemmer teksten innimellom. Dette vil nok gå ned som en av de friskeste bookingen til bergenfest. For Grace Jones er mer enn bare en artist når hun står scenen til plenen. Den helhetlige kunsteren kommer frem og jeg glad for at jeg fikk oppleve dette.
Hvis resten av bergenfest holder dette nivået kan alle bare glede seg til resten.