Har du ikke hørt om Fjellparkfestivalen før? Da er det jammen på tide. Norges lengstlevende rockefestival feiret nemlig 35- årsjubileum i år. Festivalen finner sted i hjertet av Sørlandet, Flekkefjord, og drives frivillig av unge musikkinteresserte mennesker. Siden 1991 har festivalen hatt et nytt slagord hver sesong. I fjor var det “heim te mor”, og i år ble vi ønsket velkommen til “blåbær & råkkenråll”!
Tekst: Hege Stene
Fjellparken ligger noen minutter utenfor sentrumskjernen i Flekkefjord, mellom et tjern og et nabolag. Ved ankomst til festivalområdet møtte jeg ungdom som ble kjørt av sine foreldre, andre ankom i taxi, spaserende eller satt i sola i området rundt innsjekken. Man får umiddelbart følelsen av at lokalsamfunnet deltar og støtter opp om festivalen. På toppen av en bakke huses de to scenene; hovedscenen og miniscenen. Festivalområdet er preget av naturen som omgir den og forut festivalen har frivillige pyntet med julekuler, lys og dekorasjoner. Trær rammer inn området og noen steder gror røttene opp fra bakken. (OBS! – Selv uten alkohol i blodet vil disse røttene ha en personlig vendetta og forsøke å felle deg når du er på vei til neste konsert eller dokøen!) Miniscenen befinner seg på toppen av området, i et lite skogholt med en frodig gressplen. Her kan du sitte i de slitte og sjarmerende ørelappstolene, ligge på persiske teppene, eller slå deg ned i en av sofaene som står plassert rundt. Scenen er liten og intim og dekkes av et bølgeblekktak som tåler tyngden til en voksen mann. – Tro meg, jeg så Hold Fasts vokalist Espen Håland klatre opp og stagedive derfra i 2014.
Foto: Hedda Ovidia Stølen/Fjellparkfestivalen
Et av de sjarmerende særtrekkene med Fjellparkfestivalen er at unge som eldre samles sammen for en helg med musikk, alkohol og festivalliv. Noen kommer langveis ifra og velger å bo på campen, mens andre er lokale og pendler mellom hjem og festival. Noen dager før festivalstart holdt Urørt- vinner Cezinando en gratis oppvarmingskonsert i Flekkefjord. De frivillige som arbeider for å gjennomføre denne festivalen fortjener all skryt. Man kan til en hver tid finne blide vakter og annet personell som nyter festivalen mens de jobber. Det er også et kompliment at de fleste bandene ytrer sin glede for en avslappet stemning og miljø i Fjellparken og opptrer selv som publikum under festivalen.
Fjellparkfestivalen har tidligere huset kjente norske band som Big Bang, Kaizers Orchestra, Kvelertak, OnklP & De Fjerne Slektningene, Turboneger og Honningbarna. I år fristet festivalen med artister som Dungen, Razika, Jack Dalton, Spidergawd, Graveyard, Sondre Lerche, Art of Deception, Skambankt, Enslaved, Sauropod, The Harvey Steel Show og Gôttemia. Det satses i stor grad på kjent norsk rock, kombinert med en dose lokale band og band som har blitt valgt ut på Fjellparkuttak som holdes i byer som Oslo og Bergen. I år representerte Sverige også sterkt med Gravyard og Dungen.
På fredag startet konsertene på miniscenen med det lokale gerilijarock- bandet Castaway Hounds. Deretter fulgte Sprøyt og Art of Deception og miniscenen ble avsluttet med fengende riff fra bandet Jack Dalton. Etter flere av konsertene ropte publikum etter mer og 15 min spilletid ble i korteste laget for mange.
Sondre Lerche var et stort trekkplaster og hans opptreden på fredag hadde kanskje en av de beste spilletidene. Til tross for dette var konserten lite minneverdig og mottok laber entusiasme fra publikum. Videre fulgte det svenske bandet Dungen som nærmest forførte publikum med melodiøse takter og en beundringsverdig tilstedeværelse på scenen.Enslaved avsluttet fredagen med tunge metalltoner som gav gjenklang ut i natten.
Foto: Hedda Ovidia Stølen/Fjellparkfestivalen
På lørdagen var de siste fire konsertene Razika, Spidergawd, Graveyard og Skambankt. Razika hadde en egen fanskare i publikum og i slutten av konserten fikk noen komme opp på scenen, mens andre ble stående igjen og veive med et Palestina-flagg. Vokalisten i Graveyard advarte tidlig om at han var syk så konserten ville bli så som så. Konserten bar preg av dette, men bandet tok seg opp ca midt i og avsluttet sterkt med noen av deres mest kjente sanger. Spidergawd viste oss norsk rock på sitt aller beste og bandet dominerte på hovedscenen. Skambankt har spilt i Fjellparken to ganger før og møtte publikum med en enorm energi og et ønske om å overgå stemningen de hadde opplevd fra tidligere år. De gav en solid liveopptreden som viste nok en gang hvorfor de ligger på topp innen norsk rock.
Når et par unge festivaldeltakere lå i gresset og klinte til Skambankt som fylte Fjellparken med avsluttende toner rundt kl. 02, så var enden på festivalen nær og eventyret avsluttes for denne gang.
Takk for meg Fjellparken. Det var en fornøyelse. Vi ses igjen til neste år!