Sigurd Lamark ble for mange kjent i 2013 med singelen «Alle dama som e fin» og i 2014 kom debutalbumet «God nok grunn». Han har samarbeidet med flere bidragsytere fra det spennende nordnorske musikkmiljøet, blant andre RSP og Kråkesølv.
Lamark som nå er bosatt i Bergen, har i denne låten kledt seg i en mer urban beat-basert drakt. Lyrisk har også Lamark tatt et steg i ny retning, og teksten står fram som noe av det mest erotiske som er å finne av norsk musikk.
e i fossen og dusja
vann over nakken, ryggen, rumpa og puppan
får lyst å lag kunst, får lyst å mal
et bilde så digg at det nesten blir en klisjé
men idealet e å følg en følelse
Låtens tematikk gjenspeiles i produksjonen som gjort i samarbeid med Matias Tellez (Young Dreams, Sondre Lerche, Razika). Lamarks myke, tidvis snakkende vokal sender vibber til moderne rnb, samtidig som han fortsatt er tydelig forankra i visesang og indie. Refrenget kan faktisk ha et boyband-preg over seg.
Selv sier han følgende om låten:
«Kroppspoesi er litt eufori. Noe som bare varer og varer. Jeg ble litt inspirert av en scene i filmen Papillon. Det er en sann historie om en fyr som rømmer fra fengsel. Det er en vanvittig fin scene der hvor han blir reddet av en indianer-stamme. Det er særlig en dame der som han får et kjærlighetsforhold til. Siden stammen er nomadisk vet de at det aldri kommer til å vare, men de elsker hverandre og det er så fint og kveldssola skinner og lager reflekser i bølgene og de bader rundt naken og lager mat og vasker hverandre og det er så sykt fint at det nesten blir kitsj.»