Marie Sahba er en norsk-iransk artist som lager alternativ pop med hint av sine iranske røtter. Hun skriver, produserer og slipper musikken på sitt eget label «Sahba Records», og er nå klar med sin debut-EP «Out of Control».
For et par år siden fant trønderen, som for tiden er bosatt i Oslo, ut at hun ville ha total kontroll over egen karriere, og lærte seg derfor å gjøre alt på egenhånd.
— 2019 har vært et lærerikt år. Det å ferdigstille min debut og slippe låtene på mine egne premisser har vært helt crazy. Selv om det er hektisk, har det vært en fantastisk reise. Spesielt siden jeg tidligere har erfart å ikke ha kontroll over egen musikk og visjon. Til syvende og sist, handler det om friheten til å skape noe ekte som jeg kan stå for.
Vi spurte henne om det var mulig å si litt om hver låt fra slippet – så her er låt for låt med Marie Sahba.
EP-en er så sjukt personlig at jeg tisser nesten litt i buksa av å skulle fortelle om hver enkelt låt så la oss bare hoppe i det.
Intro
Tror mange ønsker at de kunne fortalt den yngre utgaven av seg selv at alt blir bra igjen og at, hva enn det er, kommer til å gå over. Dette er meg som synger til en ung og fortvilet Marie som trengte trøst.
Sway
Hvordan det er å være full og forelska i den kalde, mørke høstnatta. Den kom til meg på dassen på Antikvariatet i Trondheim i typ 2012 og jeg spilte inn refrenget på telefonen før jeg snubla videre over Bybroa. Den har levd mange liv og versjoner fram til i dag, og ble først ferdig i år. Alle tror jeg synger «tonight we’re gonna die», men jeg synger faktisk «tonight we’re gonna dive». Tenkte det var fint å løse opp i- ganske stor forskjell sånn rent tematisk.
Take Me Back
Det å bli voksen kan være ganske brutalt og kjipt til tider. Da lengter man lett tilbake til barndommens bekymringsløse dager hvor man gossa seg med ostesmørbrød og såpeoperaer (Smallville, Home&Away ++ #90skid) kl.14 på en hvilken som helst hverdag.
Naked
I låta hengir jeg meg til monstrene under senga i motsetning til da jeg var liten og lå våken- livredd for å lukke øynene i frykt for at de kom til å ta meg.
Out of Control
Måtte ty til ord og musikk da det føltes som at verden gikk til helvete med både klimakrise og tap av nære familiemedlemmer. Føltes ut som at alt ville brenne til jorden.
Dancing Alone
Er det virkelig plass til at alle skal lykkes og kunne følge drømmene sine? Eller danser vi alene på hver vår kant i et evig lykkelotteri?