Piknik i Parken avsluttet fredagen med årets headliner; den profilerte R&B/Soul-artisten Solange (noe bedre kjent som søsteren til Beyoncé), og med det kritikerroste albumet “A Seat At The Table” var forventningene skyhøye blant de tilreisende.

Tekst: Karl Michael Knudsen

Solange skulle etter planen stå på scenen rundt 21.30, men i kjent diva-stil var hun ikke på før klokken var 22.00, og det falt ikke i god smak hos undertegnede som fort ble ganske utålmodig. Ut kommer bandmedlemmene og bakgrunnsvokalistene, deretter ankommer Solange og bukker foran publikum – showet starter.
Introduksjonen var veldig godt innøvd med koordinerte dansetrinn, og lyssettingen samt bakgrunnen var forholdsvis greit. Lyset matchet med kveldens outfit som var helrødt, og det japanske flagget i bakgrunnen var ikke til å unngå. Dette showet ga typiske 60-tallsvibber, da soul-sjangeren var på sitt sterkeste, og publikum digget det. Det var ingen tvil om hvem folk var kommet for å se på denne festivalen.

Solange Knowles underholdt til en viss grad fredag kveld. Foto: Fabian Fjeldvik.

Solange var flink og traff falsetten med glans, men de rare dansebevegelsene fikk Rubatos anmelder til å stusse. Prøver hun virkelig å “twerke” fort til en treg låt? Er dette et kunst? Hun kunne ha spart seg for dette, men både de som var der oppe på scenen, samt publikum hadde det gøy, så hvem er jeg til å klage. De ordentlige og innøvde dansetrinnene med bakgrunnsvokalistene var til stor jubel og Solange fikk med seg publikum. Generelt god stemning her.
De nest siste låtene dro opp kvaliteten litt før hun til syvende og sist fremførte den mest populære låten, “Don’t Touch My Hair”. En rolig outro og stor jubel fra folkehavet kunne høres fra trikkeholdeplassen på Frogner Plass, der undertegnede allerede hadde funnet veien til da rastløsheten slo til underveis i siste låt.

“A Seat At The Table” var et solid album, men å høre det live kunne ha vært mer underholdende for det ble nesten litt for kjedelig. Noen vise ord til folk der ute: Ikke sett for høye forventninger, for man ender alltid opp med å bli skuffet – vel, nesten alltid.

Terningkast 3.