«Og jeg husker at jeg så rundt på dem alle sammen, det ene jublende ansiktet etter det andre, helt til jeg møtte blikket til Chirag. Han sto som frosset. Han var den eneste alvorlige i rommet. Og han så på meg, jeg så på ham, og jeg skjønte hva han tenkte, for jeg tenkte det samme:
Hva gjør vi nå?»
Sitatet er hentet fra Karpe Diem-boka «Dødtid», som ble utgitt etter suksessen med «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden» i 2013. Ordene forklarer hva som gikk gjennom hodene til rapduoen etter at de vant Årets Spellemann i 2011. Turnéen i 2010 hadde vært eventyrisk, og som de selv beskriver det, hadde pila pekt oppover i ti år for Karpe Diem.
«Det var tårnet som umulig kunne toppes».
Allikevel gjorde Karpe Diem det umulige mulig. De toppet tårnet. De gjorde det større enn noen gang tidligere. De slapp «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden», og turnerte land og strand sammen med Something Sally. De var den første norske rapgruppa som solgte ut Oslo Spektrum. De var første norskspråklige artister som opptrådde på Nobels fredspris. Og de var den første hip hop-gruppa som vant Spellemannsprisen. Hva gjør man etter noe slikt? Hva gjør man etter at man har gått i overskudd av å rappe, og attpåtil på norsk?
Selv om det nødvendigvis ikke var det samme som skjedde etter at Karpe solgte ut Spektrum i 2013, som det var etter at de vant Spellemannsprisen, vil man antagelig finne mange av de samme likhetstrekkene, hvor spørsmålet «Hva gjør vi nå?» antagelig er et av dem.
At Karpe hadde en plan? Neppe. At Karpe hadde en visjon? Utvilsomt.
Tre år har gått siden forrige albumslipp, og i dag er dagen hvor vi endelig får servert nytt materiale fra duoen. Tre nye singler står på tapetet. Men topper de tårnet denne gang også?
«Au pair»
«Hvite menn som pusher 50»
«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din»
Det er ingenting å utsette på produksjonen. Låtene, beatsene og flowen er i kjent Karpe-stil. Duoen leverer, noe man både forventet og visste at de skulle. Hallo, vi snakker jo tross alt om Karpe Diem. Da er det jo også greit at det visuelle er på stell. Hver låt har fått sin egen video, hvor produksjonen tilsynelatende er stor og regien er imponerende. Om låtene kunne stått alene uten det visuelle er nok ikke like sikkert. Låtene er gode, men toppes av musikkvideoene, noe som lover godt, i og med at de lanserer video til alle låtene de slipper.
Karpe Diem går hardt ut i låtene sine. Nå er det tydeligvis alt eller ingenting, og man trenger ikke være rakettforsker for å gripe tak i essensen i hva som ligger bak. Tekstene er politisk hardt ladet og en av de som får gjennomgå er Anders Anundsen.
» – Anundsen har sikkert en tøff jobb.»
– Men gitt arbeidsbeskrivelsen hans er det hans navn som dukker opp i hodet når man snakker om disse tingene (innvandring, flyktninger og asylpolitikk red adm.). Problemene vi står i nå, flyktningkrisen og asylbarna som ble sendt hjem, jeg er nok ikke den eneste som synes det kunne vært håndtert bedre. Jobben min er å skrike ut disse følelsene, sier Chirag til VG.
«Heisann Montebello»-turnéen starter i februar, og allerede etter to dager solgte gutta ut Sentrum Scene. Det var i tillegg før de hadde sluppet noe som helst fra prosjektet. Så vi gleder oss til å se at de topper tårnet på nytt i 2016.
«Au Pair»
«Hvite menn som pusher 50»
«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din»