Det var mange som hadde tatt turen til Håkonshallen onsdag klokken 21:15. Vi var fortsatt i ørska etter å ha sett det snodige bandet Sparks iført matchende rosa antrekk. Ifølge BT var Håkonshallen full tre kvarter før konsertstarten. Vi flexet pressepasset 5 min før konsertstart, og fikk sneket oss fram til første rad. Det var den beste avgjørelsen vi har gjort hele festivalen, fordi John Moreland skuffet ikke et sekund av den timeslange konserten.
Det første vi la merke til i hallen var den massive personen som kom gående ut på scenen. Vi hadde tatt oss tid til å høre noen av låtene til den Oklahoma-baserte 32 åringen, men vi hadde ikke sett bilde av han. Han var stor, både i stemme- og gitarferdigheter. Det befriende å se en konsert der utseende ikke hadde noe å si for en fremragende karriere og fantastisk musikk.
Saken fortsetter under bildet
Ingen festivalmonstre i syne
Stemningen i hallen var utenom det vanlige på en festival. Det musestille i hallen. Ingen festivalmonstre i syne. Aldri før har jeg opplevd et så fantastisk festivalpublikum. De få som gikk på toalettet under konserten ventet til mellom låtende og beveget seg stille ut av det nydelige lokalet. Alle øyne var på John Moreland og nesten ingen mobiler lyste opp i den mørke salen.
Hoveddelen av konserten var preget av få instrumenter, noe som gjorde fremførelsen enda mer imponerende. I en tid hvor alle konserter er utført med bakgrunns-tracks og effekter på scenen, var det befriende å se at John Moreland og hans kompanjong greide å uttrykke ekte følelser i Håkonshallen med kun tre instrumenter av gangen.
Fra sekundet John Moreland kom på scenen hadde han publikum i hans hule hånd. Med kun å uttrykke sin takknemlighet for at folk hadde møtt opp, brukte han ikke tid på å snakke mellom låtene. Han fikk sagt alt han ville si gjennom musikken.
Munnspillet på tre av låtende ga en Bob Dylan feel. Det føltes som å sitte på en stubbe og tenke over alt som er fint og trist. Mens jeg satt der på stubben fikk jeg plutselig en flashback til Radioresepsjonens munnspill innslag fra 2006. Det var feil, men samtidig så riktig. 🙂
Saken fortsetter under videoen
Vi trodde John Moreland avsluttet konserten tidlig, men da vi var kommet til døren hørte vi han komme tilbake. Han hadde en siste sang å dele med publikum. På det tidspunktet var halve publikum gått, men de som var igjen satt seg ned for å nyte det siste han hadde å komme med.
For oss var dette den beste konserten på Bergenfest sålangt. Dersom han kommer tilbake, håper vi han får et større lokale, så flere kan oppleve den alternative countryen han brakte med seg.
