Handerre Linni har for lengst tatt av seg masken og gitt fra seg anonymiteten han hadde da han var en del av den maskerte rap-gruppen Yoguttene. Gruppen, som banet vei for en hel haug andre rappere i Norge, er kjent for sitt energiske og karismatiske uttrykk. Denne beskrivelsen kan vel sies å være det stikk motsatte av Linni. En rolig, kontrollert og særegen artist, som ikke har like voldsom utgivelseshyppighet som det Yoguttene hadde. Men det er fort ikke bare utgivelseshyppigheten som er annerledes som soloartist. Vi har tatt en prat med Oslo Records-signerte Linni, for å høre litt mer om musikken hans og hvem han faktisk er.

Tekst: Jørgen Berntson Aase

Etter at bergenseren lot masken falle for et par år siden har han blant annet spilt på by:Larm, sluppet flere videoer, samt to album, hvor Maksimum kom i mars i år. Albumene kan ifølge han selv beskrives som en trilogi.

– Maksimum er en forlengelse av Minimum og midterste utgivelsen i en trilogi hvor jeg er den røde tråden.

Visuelt uttrykk

Det visuelle uttrykket til bergenseren har alltid vært markant tilstede. Helt siden han var maskert i trap-trioen, og til nå, har man alltid kunne fått et sterkt visuelt bilde knyttet opp mot musikken. Bergenserne i Yoguttene turte å leke, og det ser ut som han har tatt med seg lekenheten inn i soloprosjektet sitt.

– Jeg prøver alltid å la det visuelle komplimentere i stedet for å repetere. Hvis ting blir overkommunisert føler jeg at litt av magien forsvinner, derfor er det viktig for meg å holde det svevende nok til at mottakeren må tolke mye selv. Jeg vil at det skal være like mange versjoner av verket som det finnes tilskuere. Når jeg jobber med andre gir jeg de relativt frie tøyler. Da kan en pluss en bli tre.

– Denne trilogien fungerer som en inderlig dagbok.

Kan du forklare hvordan du går fram for å utvikle et album, både med tanke på det visuelle og låtene?
– Denne trilogien (Minimum, Medium, Maksimum) fungerer jo som en inderlig dagbok. Alt jeg skriver er impulsivt. Hvis jeg er selvmotsigende er det en refleksjon av dualitet i meg selv. Derfor har jeg ingen konkret idé om hvor et prosjekt vil ende når jeg begynner. Jeg prøver heller å ikke tenke for mye, la følelser og tanker komme til overflaten, og heller evaluere hva sluttresultatet betyr etter at jeg er ferdig.

Nylig slapp Linni musikkvideoen til «Eiar». En kunstnerisk, vakker musikkvideo, som virkelig tar deg med inn i historien.

Hva kan du fortelle oss om musikkvideoen til «Eiar»?
– For meg føles den svømmende, drømmende og digg. Den gir deg fine farger, kule nerder, dårlig dansing, ninjaspark, samhold, ensomhet og mye mer. Sjekk den ut!

Låten er Basmo- produsert og videoen er regissert av Eivind Landsvik.

(saken fortsetter under videoen):

 

Trilogi

I slutten av 2015 slapp du Minimum. Nå er det Maksimum. Kan dette kalles en oppfølger og finnes det en rød tråd?
– Det er en forlengelse av Minimum og midterste utgivelsen i en trilogi hvor jeg er den røde tråden. Jeg prøver å ikke ha en plan med det jeg gjør, da føles resultatet ofte mer ærlig for meg til slutt. Tematikken kommer likevel ofte tilbake til en øvelse i å holde balansen mellom det dagligdagse og det eksistensielle. Jeg vil lukte på blomstene og se gjennom stjernene.

Før, nå og fremtiden

Hva er den største forskjellen mellom Handerre Linni og Linni?
– Linni har lært seg å konsentrere. Handerre fisket med dynamitt, Linni fisker med spyd.

Hvordan var det å vise personen bak Handerre Linni for første gang?
– Naturlig.

Hvordan ser en vanlig dag ut for Linni?
– Det siste halvåret har ikke inneholdt så mange vanlige dager, men jeg har noen ingredienser som går igjen i suppen min: Studio, bra venner, deltidsjobbing, geeking, evig inspirasjonssøk, og lange treige svømmetak. Og så spiller jeg Dungeons & Dragons hver tirsdag.

Hva er det viktigste for deg når du velger folk du skal samarbeide med?
– At jeg oppriktig er fan av det de gjør og respekterer hvordan de opererer.

Hvilken artist inspirerer deg mest?
– Det varierer veldig fra dag til dag. Akkurat nå elsker jeg Neil Gaiman, Dark World Records og Dan Harmon. Vennene mine og omgivelsene mine er allikevel hovedkilden min til inspirasjon.

Hva er planene fremover?
– Å fullføre trilogien min, jobbe med flere fine folk og holde ting spennende.

Sjekk ut hans aller nyeste musikkvideo «Kanskje kanskje ikke», som ble sluppet tidligere denne måneden.

Regi: Jørgen Klüver