Årets utgave av Stavernfestivalen kan nok kritiseres for et tynt program når det kommer til rock. Death by Unga Bunga var derfor et friskt pust i line-upen. De hadde en liten halvtime på seg til å overbevise oss i Rubato, og de få andre som hadde møtt opp, hvorfor rocken ikke er død.
Tekst: Eskil Aga Walnum
For det var ikke mange som hadde tatt turen opp til scene 3 da gutta fra DBUB hoppet ut på scenen i kjent stil, og ropte: ”er det noen som er drita eller!?”. Responsens var laber, da gutta satte i gang med sanger fra det nyeste albumet «Pineapple Pizza», som tydeligvis hadde gått publikum hus forbi. Som vi vet er jo Stavernfestivalen kjent for overstadig berusede gjester, men trolig sparte de seg til Alan Walker som skulle spille senere på kvelden.
I midten av settet spilte de sanger som ”Best Friends” og ”Don’t Go Looking For My Heart”. Dette var sanger som skapte liv i den stadig mer oppfylte crowden. Vokalisten, Sebastian Ulstad Olsens, gjennomgående sarkastiske flørting med publikum slo også an etter hvert. Blant annet sendte han i vei to saftige spytteklyser, som utrolig nok traff den samme jenta i trynet to ganger. Selv om den stakkars jenta forsvant etter denne seansen, var det ingen tvil om at det løftet stemningen betraktelig. Det å komme unna med å spytte jenter i ansiktet er forøvrig noe vi i Rubato misunner rockeartister.
Festen, som nå hadde startet for fullt, fikk et nytt høydepunkt i låta ”Abba”. Midt i sangen vandret Olsen, i kjent stil ut i folkemassen, som nå faktisk kunne kategoriseres som ”masse”. Deretter fikk han alle til å sette seg ned. Det var en fyr bakerst som ikke fulgte med på konserten som ikke fikk med seg budskapet til Olsen. Etter mye kjefting, gestikulering og rop, samt visking av ”Let Me Turn Down the Love Lights”, fikk Olsen det som han ville. Videre er det verdt å nevne at Olsen også viste fingeren til eget band, stjal hodeplagg fra publikum og klinte med et av bandets medlemmer. På slutten av konserten ble det allsang til Abbas ”T
Foto: Jonathan Vivaas Kise
For å oppsummere kan en si at humoren overskygget musikken. Men dette er kanskje det eneste som funker, når flesteparten av publikum er rølpete Alan-walker tilhengere? Vi i Rubato mener Death By unga Bunga leverte et solid show, til tross for dårlig oppmøte.
5/6