For første gang noen sinne inntar hele Norges Lars Vaular Roskilde festivalen, etter over ti år som rapper. Det skulle bare mangle etter suksessen han har gjort i hele Skandinavia med EP-trilogien «666 ALT,» «666 GIR» og «666 MENING.»
1. juli 2016
Roskilde Festival
Apollo Scene
Stemning: Groggy
Terning: 3
Tekst: Jonas Solevåg
Årets Roskildefestival var full av dårlige bookinger, og rare spilletider. Lars Vaular var ikke et unntak. På deres nettsider omtaler de den etablerte rapperen som «Norges største hip-hop artist.» Er det ikke da litt merkelig å sette han opp som den tidligste spillende artisten på hele festivalen?
Fredag morgen står jeg ihvertfall klar foran Apollo Scene og venter. Klokken er 12:00 og jeg har akkurat kommet meg ut av soveposen. Er fortsatt litt smålig ør etter gårsdagen, men Lars Vaular er en konsert jeg vet jeg ikke kan gå glipp av. Jeg ser rundt meg at det er ganske mange som også har greid å karre seg ned til scenen for å få med seg dette, og det er mer enn nok folk til at det er god stemning i publikum.
Publikum sparer heller ikke på jubelen i det Lars Vaular entrer scenen sammen med sine NMG-tjommier Girson og Store P. Dessverre kommer antiklimakset tidlig når første låt må startes på nytt igjen, etter en tabbe fra bandet.
«Eg giddar ikkje det dritet der, start på nytt» roper Lars frustrert, mens «D D EG gjør» starter for andre gang.
Det går fint. Helt fint. Alle gjør feil, spesielt så tidlig på morgenen. Men kanskje enda grovere er det å glemme at du er i Danmark og begynne å snakke svensk med publikum. Jeg lo, men var dette egentlig en spøk?
Girson og Store P går omsider av scenen, og konserten beveger seg inn i en mer rolig fase. Det er deilig å høre på. Sanger som «Det ordner seg for pappa» og «Nonsens» blir spilt. Før han starter låten «For ung til å dø» bestemmer han seg for å gi en hyllest til alle de store stjernene som har dødd de siste månedene. Prince og Bowie blir nevnt. Han kunne gitt seg etter de to, men han måtte også spørre bandet «kæm var den bassisten som akkurat dauet?» Klein stillhet følger. Heldigvis setter bandet i gang sangen, slik at alle kan glemme litt hva som akkurat skjedde. Det er helt fint å sende tanker til de som er død, men da må du i det minste vite hvem de var.
Mot slutten tar konserten seg opp og A Laget-medlemmene kommer tilbake. Publikum er klar for mer festing, og selvfølgelig spilles «Rett opp og ned.» Stemningen er fantastisk. Så fantastisk at Store P glemmer teksten. Det er nesten umerkelig, men det synes veldig godt at Lars Vaular begynner å le. Jeg blir litt flau, men ler med.
Det var en konsert med enormt stort potensiale, som ikke helt tilfredsstilte. Det ble for tidlig på morgenen, både for artisten og publikum.