Fredag kveld var det duket for en alle tiders storaften i Trondheim under UKA. De fleste tok turen til det massive konsertteltet i Dødens Dal for å danse med Julie Bergan og Alesso. Et lite knippe mennesker var imidlertid så heldige å få være vitne til Emilie Nicolas i Storsalen på Studentersamfundet. Og gjett om jeg var glad for å få være en del av dette knippe mennesker. Emilie Nicolas sammen med band leverte fra start til slutt foran et publikum i ekstase.

Tekst: Line Steiro

Bandet åpnet sterkt med hiten «Higher Love» og satt standarden for resten av kvelden. Det er ingen nyhet at kvaliteten på stemmen til vokalisten er eksepsjonell, og denne kvelden var heller intet unntak. Stemmen til den relativt lille Emilie fylte hver krik og krok av Storsalen. Resten av publikumet så også ut til å la seg begeistre av kvaliteten på vokalen – aldri før har jeg vært vitne til et så musestille publikum, men dette var altså tilfellet denne kvelden.

Konserten fortsatte med mer eller mindre kjente låter. Akkurat før rekken av rolige sanger rakk å bli ensformig, trøkket bandet midtveis til med låten «Fail». Sammen med et småintenst lysshow var dette en helt perfekt stemningsendring på en konsert som var faretruende nær å gå over i det litt kjedelige.

Avslutningsvis serverer Emilie Nicolas og band flere av de mest kjente sangene, blant annet «Let You Out» og «Pstereo» til et publikum som fremdeles er like målbundet, før det hele rundes av med «Roots», «Grown Up» og ikke minst superhiten «Feel Fine». Bandet, som forøvrig stiller i litt teite men søte rosa-matchende antrekk, applauderes av scenen fra et stående publikum – en perfekt avslutning på en tilnærmet perfekt konsert.

Til tross for fantastisk nydelige sanger, er likevel det beste med denne konserten artistens følelsesfulle fremførelse. Emilie har en utrolig innlevelse som i alle fall får denne anmelderen til å felle en liten gledeståre. Mellom sangene snakker hun med publikum på en jordnær måte, og deler gladelig historier om bandets tilknytning til Trondheim og Studentersamfundet. Det er umulig å ikke trekke på smilebåndet over denne ekstremt søte jenta og hennes tilstedeværelse – og jeg er helt sikker på at samtlige publikummere tilstede ikke ville ha byttet denne opplevelsen med Emilie Nicolas mot noe, heller ikke mot technofest i Dødens Dal!