Torsdag 2. Mars startet endelig by:Larm festivalen 2017! Og vi i Rubato skal gjennom festivalen sjekke ut nye og gamle artister på de mange venues som er tatt i bruk.
På forhånd er undertegnede litt stresset over et noe ambisiøst prosjekt mht. antall artister og å komme seg til og fra de ulike konsertlokaler som er spredt rundt i Oslo. Jeg setter min lit til by:Larm-appen og håper den vil hjelpe meg å holde styr på programmet, da det rett og slett er for mye til å feste seg til hukommelsen min. Dag 1 av festivalen er spekket med artister som jeg er nysgjerrig på å sjekke ut.- Jakob Ogawa, Blood Command, Ponette og The Good The Bad And The Zugly, for å nevne noen. Her finnes det noe for en hver smak!

Tekst: Hege Stene
Foto: Fabian Fjeldvik


Jakob Ogawa

Kvelden startet med rolige og melodiøse toner fra Jakob Ogawa på Mono. Lokalet var fullstappet klokken 19.00 og jeg ble stående langt bak uten å se scenen. Likevel var ikke dette nevneverdig da musikken i seg selv lot meg friste med tanker om en sandstrand, varme og paraplydrink i hånden.


Tuvaband

Turen gikk så videre for å se Tuvaband. På Ingensteds så jeg på et magert publikum til dette relativt romslige lokalet.- Burde kanskje en annen scene blitt valgt?- Men når Tuva begynner å synge så forstår jeg bedre valg av venue til dette bandet. Akustikken i rommet passer perfekt til den klare, vakre stemmen til Tuva som fyller rommet. Det er svært synd at ikke flere var der og ble forført av denne opptreden.


Ponette

På slaget 20.00 går Ponette på scenen på Parkteatret. Og til tross for et svakt oppmøte fra publikum og et lysshow som til tider kan gi epilepsi, så gir Ponette en energisk og fengende opptreden, hvor vokalisten aldri står i ro og det funker at resten av bandet gjør det. Hvis dommedagen inntreffer; da vil jeg ha bandet Ponette stående på et opphevet podium et sted og la dem slå og synge ut deilig tunge og mørke toner til verdens undergang. – Eventuelt, for å slippe dommedagen så kan du gå å se dem når de spiller på Blå, lørdag 19.30!

Fight The Fight

Fight The Fight fylte store deler av Arena-scenen, men med slik dedikasjon fra vokalist og band, så tror jeg de kunne holdt et like bra liveshow for ti mennesker. Vokalisten har en imponerende stemme til denne sjangeren og bandet er i konstant bevegelse på scenen konstant med lengde håret som hjelper dem med samkjørt headbanging. Jeg synes at bandet kunne spart seg for den rolige låten de kjørte på slutten av settet, men publikum er deltakende og det er milepæl med første konserten jeg har vært på hvor rullestol, krykker og blindestokk er representert på første rad. – Et vakkert syn til en bra konsert.

Blood Command

Blood Command gav en energisk og bra opptreden med ny vokalist på Vulkan Arena. Et noe engasjert publikum (og fotograf!), hadde samlet seg foran scenen, men bakover i lokalet var det for lite liv til et slikt band.

SIBIIR

SIBIIR på Pokalen gav en perfekt, intim metall konsert med passelig mengde mennesker, rikelig med headbanging og god trynefaktor på publikum. Likevel er det nettopp på denne konserten jeg vil påpeke at nordmenn og alkohol ikke alltid viser seg fra sin beste side under konserter og festivaler. – Å snakke høylytt, dytte folk og å kaste øl rundt seg er like lite sjarmerende, om du er 22 eller 42!

The Good The Bad and The Zugly

Dag 1 avsluttes på topp med The Good The Bad And The Zugly, også på Arena. Folkemengden har endret seg siden sist konsert og lokalet er endelig fullstappet. Bandet mottar noen hevet ølglass til første sang, men publikum bruker tid til å varme opp. Heldigvis er bandet enormt sterke live og vokalisten vet hvordan å skape god stemning. – Ikledd i KRIK t- skjorte brøler han «fucking is awesome» og jeg har plutselig en ny sang å legge til på Spotify.