Uansett hva du synes om Unge Ferrari og Arif er det vanskelig å benekte at de har oppnådd enorm suksess på usedvanlig kort tid. De streames mer enn noen andre i landet, setter norsk R&B på kartet i Norden, og i går spilte de for et utsolgt Oslo Spektrum. Det at musikken deres har bred nedslagskraft merkes godt på det svært varierte publikummet. I crowden finner du alt fra de kuleste 20-åringene i byen til unger på 10 som synger med om å hooke bitches, mens mamma står bak og tvinner tommeltotter.
Anmeldelse av Unge Ferrari og Arif i Oslo Spektrum 01.12.17.
Tekst: Mats Norbeck
Utkledd som Batman og Bane inntar de scenen med Gotham-inspirert backdrop. Superhelt-temaet får det hele til å med en gang virke veldig gjennomført og storslagent. Likevel er energien til begge artistene svært nedtont til å begynne med. Etter en håndfull sanger ser de heldigvis ut til å bli varme i trøya. Plutselig ser det naturlig ut for Arif og Unge Ferrari å opptre foran 8000 mennesker.
Etter et solid antall av deres største hits som duo droppes superheltkostymene, og effektene på scenen minimaliseres. Denne delen av konserten setter fokuset mer over på Arif og Unge Ferrari som individuelle artister (noe som kan være lett å glemme at de faktisk er). Dette gjør det blant annet mulig for Tomine Harket å bistå Unge Ferrari på sukkersøte «Nostalgi 3Millioner». Arif får også sjansen til å ta gamle favoritter og vise sine rap-ferdigheter med tracks som «Flexnes». Det er ekstra morsomt for alle oss som kjenner ham fra gamle dager og kaller han for Rifla.
Videre blir masker og drakter slengt på igjen for en solid avslutning sammen. De har spart det beste til slutt og publikum tar fullstendig av til låter som «Vanilje», «Lowkey», «Flammer» og hele Norges fuckboy-anthem «Lianer». Valget om å dele opp konserten slik som de gjorde bidro til å forhindre at den to timer lange konserten ble for repetitiv. Fremdeles ser publikum ut til å få nok når de velger å avslutte konserten ved å spille «BBB» igjen og igjen og igjen. Personlig begynte jeg å bevege meg ut av lokalene når de startet for fjerde gang, men for alt jeg vet står de der fremdeles.
Personlig begynte jeg å bevege meg ut av lokalene når de startet for fjerde gang, men for alt jeg vet står de der fremdeles.
Den store overraskelsen var uten tvil når Karpe Diem steppet opp på scenen. Gutta er tross alt lommekjente på Spektrum og tar fullstendig over konserten de få minuttene de er på scenen. Mange ble trolig litt skuffet av at de ikke fikk sett mer av Karpe, men det er forståelig at de ikke ville ta opp mer tid. Denne kvelden handlet tross alt kun om to personer og det er Unge Ferrari og Arif.
Fra et teknisk ståsted er det noen småting vi kan håpe på at blir gjort bedre neste gang vi ser gutta på Spektrum. Ingen hadde tatt skade av om lydnivået var noe høyere, og bassen kunne blitt skrudd ned da den kunne bli forstyrrende under konsertens roligere øyeblikk. Unge Ferrari delte også med publikum at de har spyttet inn alle pengene sine på konserten. Hvor disse pengene har gått er jeg ikke sikker på. Showet inkluderte et mindre lasershow, litt pyroteknikk og noen lyskastere, samtidig som det stod 3D-printede modeller av ansiktene deres på hver sin side av scenen. Det må da finnes grenser på hvor mye det kan koste for en tre meter høy modell av trynet til Unge Ferrari.
Det må da finnes grenser på hvor mye det kan koste for en tre meter høy modell av trynet til Unge Ferrari.
I det store bildet blir dette bare småplukk. Arif og Unge Ferrari har gjort noe stort, og har grunn til å være stolte. På få år har de bidratt til å forme det norske musikklandskapet på en måte få har gjort før dem. Det er det få som hadde trodd for noen år siden da Arif var bedre kjent som Phil T. Rich og Ferrari var bedre kjent som Stig. Det er tydelig at de alltid har sett på seg selv som superstjerner, men etter i går må nesten resten av Norge også gjøre det.