De to rapperne fra Bergen er og blir en komet på den norske urbanscenen. Med sine energiske beats, og til tider svært grove tekster, har Sushi X Kobe blitt en av de største artistene innen sitt felt i Norge. På lørdag markerte de sin posisjon i det norske musikklandskapet, i et stappfullt Rockefeller med et ekstremt overtent publikum.

Tekst: Jørgen Berntson Aase
Anmeldelse av Sushi X Kobe på Rockefeller
03.02.2018

I klassisk hip hop-stil er rapperne selvfølgelig ikke på scenen før en time etter det som var annonsert. Noe av dette kan nok skyldes den alt for lange køen som svingte et par kvartaler utenfor konserthuset. Hovedgrunnen var nok at de alltid skal starte sent, og uten oppvarming på scenen måtte de sørge for at publikum rakk å drikke seg opp før konserten startet. Jeg digget det, for da rakk jeg å drikke hvert fall en øl som ikke ble sølt ut av dultende konsertgjengere. Jeg angret dagen etter. Både hodet og lommeboken hadde vondt hele søndagen.

Bergenduoens lydbilde består av kraftige beats, signert THIAS, og tekster som til tider kan minne om oppgulpet prepubertale drittunger spyr ut av seg når de jazzer med gutta. Dette har de også blitt kraftig kritisert for, men om du ikke klarer å se gjennom dette har du ingenting å gjøre på en Sushi X Kobe-konsert. En stor frihetsfølelse på disse konsertene er å kunne rope **** (tør ikke skrive det her, for mamma leser anmeldelsene jeg skriver), danse, hoppe, sprette, og sprelle ukontrollert rundt som en fisk på land. Du må rett og slett legge all skam til side, samtidig som du har en god «fuck you»-attitude til alt annet som skjer i livet ditt. Denne følelsen av totalt likegyldighet gjorde at dette ble en av de beste konsertopplrvelsene jeg har hatt på en veldig god stund. Herregud, det var digg å kunne rope grove raptekster uten at noen kunne ta deg på det. Ingen rundt meg hadde jo egentlig mulighet til å høre hva jeg sa, for bassen var skrudd til 11, som jeg regner med skulle garantere at alle skulle få tinnitus i løpet av konserten.

Selv om Sushi X Kobe smått har klart å distansere seg fra andre bergensrappere er det ikke alltid like lett å høre hva de sier, eller om det faktisk er noen andre bergensere som står på scenen. Nå er jo bergensk ganske vanskelig å forstå i utgangspunktet, men når man i tillegg blander inn rappere på speed, som prøver å overdøve bassen til det som til tider kan minne om tysk techno og «Botten Anna», er det kanskje ikke det underlige tekstuniverset man får tatt et dypdykk i. Heldigvis har en del av låtene deres enkle fraser som er lette å catche, som for eksempel «Aldri For Mye», «Hun hadde mensen, så jeg pulte hun på badet», «Japan» og «Flasker på Flasker», så man får sunget med. Det er likevel ikke alle som kan disse frasene. En kar i publikum, som rett etter å ha kommet ut fra en moshpit snur seg mot meg og sier «Jeg aner ikke hvem dette er!!! Er dette Dårlig Vane?» Jeg lyser opp, tar armen min rundt han, hopper rundt, og bekrefter skrikende «YES, DET ER DET!» Jeg lurer på om han noen gang fant ut hvem som faktisk spilte.

Overhørt på Sushi X Kobe-konsert: – Er dette Dårlig Vane?

Duoen serverer publikum alt fra basstunge og energiske bangers som «Tenker Feil» og «Tingen», i tillegg til en rolig låt som ikke har blitt utgitt enda. Charlie Skien fikk skinne foran Rockefeller-publikummet i et par minutter, og klarer å geleide showet til å bli en nogenlunde normal konsert en veldig kort stund, hvor folk faktisk ikke går helt amok. Dette blir dog bare en kort pause for publikum og hovedpersonene selv. Det tar nemlig ikke lange tiden før man er tilbake på energinivået man var tidligere.

Det er ekstremt deilig å være på Sushi X Kobe-konsert, sett bort fra den evigvarende og tunge bassen som skal ødelegge ørene dine, all ølen som blir sølt ut, og at du har blitt ekstremt svett når konserten over. Det siste er spesielt kjipt hvis du skal videre ut på byen, og må unnskylde deg selv med at fersk svette egentlig ikke lukter så mye. Tro meg, det gjør det. Og svetten hjalp heller ikke da jeg prøvde å flørte med bartenderen som jeg var 100 % sikker på at jeg hadde matchet med på Tinder (jeg hadde ikke selvtillit til å nevne det til henne, så bestilte anonymt to øl og gikk. Sendte henne melding dagen etter da…)

Uansett, konserten på Rockefeller på lørdag var en sann glede å være en del av. Det virker som det norske publikummet har lært seg hvordan man oppfører seg i en moshpit. I tillegg var lysshowet (shout out til Kimarius) helt utrolig bra. Det er en veldig positiv ting med å være på slike konserter. Du får bekreftet at du ikke har epilepsi.

Sushi X Kobe har lært seg å holde på publikum gjennom en hel konsert, og du bør definitivt ta turen neste gang duoen annonserer et Rockefeller-show.