Det er lenge siden danske MØ var en artist kun et fåtall hadde hørt om før. Nå er MØ en åpenbar del av de fleste sitt artist-vokabular – hun har rett og slett blitt en internasjonal popstjerne. På torsdagens Roskilde var hun imidlertid tilbake til hjemlandet sitt, og det var svært tydelig at det var en etterlengtet hjemkomst. Både MØ selv og publikum så ut til å storkose seg, og til tross for at regnet høljet ned store deler av konserten var Orange Stage smekkfull.
Tekst: Ida Strande Ottersen
MØ, eller Karen Marie Aagaard Ørsted Andersen som hun egentlig heter (nå skjønte jeg plutselig hvorfor hun valgte et så kort artistnavn), var i skikkelig feststemning og hoppet og danset både på scenen og blant publikum. At dette ofte gikk utover vokalprestasjonene hennes var det få som så ut til å bry seg om, meg selv inkludert. Hit etter hit etter hit ble servert på rekke og rad, og det hele var en eneste stor og dansbar fest. Med låter som Kamikaze, Final Song og Lean On i repertoaret skulle det ikke så mye til.
Det var også en glede for den litt mer hardbarka «jeg-hører-ikke-på-listepop»-fansen at hun ikke kun spilte de aller største låtene sine (selv om de definitivt var en stor del av settet), men også hadde med låter som Pilgrim, Glass og Never Wanna Know fra hennes ikke like kjente førstealbum fra 2014.
Alt i alt virket det som at MØ genuint elsker det hun driver med, og dét smittet over på publikum og undertegnede.
Terningkast: 5